• Photo: Riksantikvaren (Opphavsrett)

Stykkene på Tromsøya

Omkring1825 var det en del Tromsøborgere som hadde skaffet seg store eiendommer på Tromsøya, mens mange byfolk var uten adgang til å få brukbar jord i byens nærhet.

Tromsøborgerne ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya og henvendte seg da til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del prestgården tilhørende myrer på Tromsøen. Og ved skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830 ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen ”stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Stykkene ble gjerne navnet etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i bruk i Tromsø i dag.

Bruk av landstedene utenfor bygrensa på øya, var et av de mest karakteristiske trekkene ved livsstilen til det høyere borgerskap. I følge Tromsø bys historie av Nils A Ytreberg var det under Krimkrigen en voksende interesse for jordbruk og en økt etterspørsel etter jord på Tromsøya. Det vises til at de største kjøpemennene var først ute og sikret seg de beste stykkene, og etter hvert ble de mindre verdifulle stykkene delt ut.

I 1869 skrev Bjørnstjerne Bjørnson om landstedene på Tromsøya etter sitt besøk. " I selve seilleden møter også undertiden en blid skjønnhet midt i det store, feks den brede innseiling til Tromsø. Snefjellstort på begge sider, med nedentil flatt og fint utskytende i sundet, står landskapet med gårder og grønne enger; byen ligger under en stor høy, kledd med bjørkeskog, hvorutav innvånernes mange sommerhus hvitner, og flagg vifter. Står man oppi en av disse sommerboliger, blir synet enda større, men byen nedenunder liten i den store natur; alt som gir liv; føles vennlig."

En annen tilreisende som skrev om dette var O. Von Kr. som skrev om landstedet Maristuen: En mengde landsteder utenfor byen oppført i vakker stil og omgitt av skyggefulle lunder og blomsterrike hager, i forening med den storartede utsikt over de omkringliggende fjorder og øygrupper, gjør dette sted til en av de behagligste spaserplasser, der minner om vår Djurgård eller Blekinge. Blant de vakreste landsteder inntar "Maristuen" en i alle henseender plass"

Share to