Garden Erikstad på Svanøy

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Hermund Kleppa, 2004. 27.11.2008 Flora Utskrift

Erikstad - som lokalt uttalaster'sta- ligg vest på Svanøy. Gardstunet er bygd eit kort stykke opp frå Erstadvågen på nordsida av øya. Her er mange gamle hus og fleire velvaksne tuntre. Sauer går på inngjerda beite, og ein stad går det fleire hestar.



Gardsvegen

Frå Svanøybukt - båtstoppestaden på Svanøy - går vegen vestover, forbi Svanøy hovudgard og gardstunet på Solhaug. Midt på øya går ein veg sørover til garden Kvalstad. Vegen vidare går forbi Svanøy skule, og noko lenger ute står skiltet "Gamlevegen til Erikstad", no nærast ein skogsveg å rekna, med trebru over inste enden av Stryvatnet. Gamlevegen kjem innpå nyevegen like før innmarka på Erikstad, der det står "Erikstad gard" måla på ei attleten grind.

Gardstunet

Gardstunet på Erikstad har fem bygningar. På framsida av hovudbygningen, oppførd 1842, er pryd- og nyttehage, og på nordsida, ned mot sjøen, står ei rekkje store almetre. Aust på tunet ligg det eldste huset, Drengestova, ein låg raudmåla bygning som i eldre tid var bustadhus for tenarar. No er Drengestova nytta som uthus og gardsmuseum med ei mengd gamle husgeråd og reiskapar. Nadanfor dette står Kjellarhuset, i røynda ein stabbursbygning med ringeklokka på taket. Kjellaren vart brukt som potetkjellar, og av dette kjem namnet. I vest står to raudmåla fjøsbygningar, den eine kallast Gamlefjøsen. Eit stykke vest for desse ligg eit bustadhus av nyare dato.

Eigarar og brukarar

Hans Svanøe var ugift, men tok til seg seks foreldrelause born etter systera Bertha, som var gift med Endre Johannessen på Voss. I familien vart Hans Svanøe i ettertida omtala som Onkel Hans. Hans var ein driftig gardbrukar. Han bygde på fjøsen, grøfta og dyrka jorda, og sende smøret sitt til Bergen. Dessutan var han ein god kunstmålar.

Hans Svanøe overlet Erikstad til systersonen Endre Svanøe (1848-1941) som var utdanna landbrukskandidat, maskin- og bygningsingeniør. Neste eigar og brukar var sonen Einar som også i fleire år var kommunekasserar i tidlegare Bru kommune. Einar overlet garden til sonen Endre (1917-2000, gift med Alvhild, fødd 1930.
Endre interesserte seg for skogbruk og anla fleire granplantefelt. Dottera Solveig Svanøe fekk skøyte på Erikstad i 1985.

Ridesenter

Ridesenteret tilbyr kurs med opphald på staden. Området er særs veleigna for ridning. Her er på det næraste trafikkfritt og godt med skogsvegar i utmarka.

God hamn

Erstadvika ligg godt skjerma for ver og vind. Her er eit bra stort naust med båtstø og ei sjøbu med bryggje. Fyrst på 1900-talet var det frå tid til anna stor aktivitet på sjøbua med sildesalting og tønneproduksjon.

Gardsnamnet

Æirikstodum (Bergens Kalvskinn, jordebok, 1300-talet), Erichstad, Erickstadt 1563, Erichstad 1603, 1608, Ericsta 1667, og Erichstad 1723. Rygh nemner elles at garden kan ha fått namnet fyrst på 1300-talet.


© Gardstunet på Erikstad sett mot nord med hovudbygningen, Drengestova og Kjellarhuset til høgre og Gamlefjøsen, og den nyare fjøsen til venstre. Eit kjempestort tuntre mellom fjøsen og hovudbygningen måtte fellast i 2003.


© Det eldste huset på Erikstad, Drengestova.


© I stovene på Erikstad heng fleire innramma diplom. Dette vart tildelt Einar og Endre Svanøe for utvist "pietetsfølelse og respekt for overleverte kulturrverdier [...] ved bygningsarbeidene på eiendommen Erikstad gård."


© Alvhild Svanøe, gift med Endre Svanøe (1917-2000). Ho kjenner godt til gardssoga og soga om Svanøy, og held på med eit sogehefte.


© Sjøbua i Erstadbukta. Ei tid var det sildetønne-produksjon her.


© Det veks mykje skog på Svanøy, og det har til alle tider vorte teke fram tømmer. Her syner spor etter nyttårsorkanen 1992 då store skogfelt bles ned. Ved oppryddinga vart det bygd skogsvegar, som nå er framifrå ridevegar.