21 results in DigitaltMuseum:

Slåmaskin

Farge: Rød kasse med gulkvite inskripsjoner og linjemønstre, grønn ramme og hjulfelger, labbesystemet svartlakkert, gul lakk med rødt linjemønster på den ene skåka. Såmaskina er brukt til utsæd, fortrinnsvis av kornfrø. Den er en godt bevart. Bortsett fra litt rust på oversida av lokket til såfrøkassa, på ramma og på hjulflatene, er gjenstanden i liten grad tæret av tidens tann. Såmaskinen er beregnet på bruk med en hest som trekkraft. Den har flere reguleringsmekanismer. På baksida, like ved det venstre bakhjulet, sitter det en «girspak» med to utvekslingstrinn for omdreiningshastigheten til utmatingsakslingen. Regulering av såmengden foregår ved aksial forskyvning av valsen i såmaskinen. Denne forskyvninga utføres ved hjelp av en justeringshendel på venstre side bak på såkassa. Denne hendelen er montert med en stillskala som er nummerert fra 1 til 10. Maskinen kan dessuten kjøres både med såkalt «undersåning» og «oversåning». Dette justeres ved hjelp av en spak på høgre side av såfrøkassas bakside. Her er det en stillskala som er nummerert fra 1 til 5. Undersåning ble brukt når det skulle såes korn, oversåning på turnipsfrø. Til høyre for kassa er det en spak som brukes til å stille vinkelen på sålabbene. Denne spaken har 7 hakk eller posisjoner. I forkant på undersida av såkassa stikker det fram små blikkspjell som kan skyves bakover slik at tilløpene til hver enkelt sålabb kan stenges. Bak på maskinen er det en lang hendel med svartfarget dreid trehandtak. Denne hendelen brukes til å heve og senke sålabbene. Såmaskinen har 13 labber, montert i to rader (6 foran og 7 i bakre rad) med en samlet såbredde på cirka 130 centimeter. Labbene er for øvrig montert i et rammeverk der de holdes på plass av treplugger. Bakgrunnen for at det ble brukt tre i stedet for metall her, var at det var trepluggen (ikke labben) som ville knekke om maskinen ble kjørt mot en jordfast stein. Slåmaskina har støpejernsfelger som er foret med tre på innsida. Også navet og eikene er av jern. På denne typen maskiner var det viktig at hjulene ikke skulle føre med seg jordklumper som ble kastet av slik at de falt opp i de nærmeste sålabbene og tettet dem til. For å forebygge slike uhell er det i dette montert jernbøyler bakover fra ramma på maskinen som er bøyd i vinkel bak hjulene, slik at de vil skrape bort eventuelle jordklumper før de når så høgt at de kan kaste jordklumper opp i sålabbene. Inne i såfrøkassa (på venstre side i kjøreretningen) er det et lite redskapsrom. Her ligger det en fastnøkkel, en ubrukt selepinne i eikemateriale og noen trepinner. Disse pinnene er sannsynligvis emner til plugger som skal holde sålabbene på plass.

Anno Norsk skogmuseum

Kjerre

Farge: Grågrønn maling på treverket, svartlakkerte jernbeslag. Mye av fargestoffet er vekkslitt inne i kassa. Kjerra er blitt brukt til mange slags fraktoppgaver i gardsdrifta, f. eks. kjøring av poteter, såfrø, gjødsel, stein og grus. Dette er ei godt bevart, alminnelig stuttkjerre. Det mest uvanlige er kanskje tippanord-ningen. Den består i at to åpne kroker på undersida av tippkassa er plassert i to øyekroker på sjølve akslingstreet. Kassa («lasteplanet») har et balansepunkt som ligger bakenfor dette hengslingspunktet. For å hindre at lasset skulle tippe under kjøring er kassa låst fast ved hjelp av ei L-formet smijernsnål på tverrtreet mellom skjekene i forkant av kassa. Denne nåla har en liten hake eller tein som hindrer den i å skli ut under kjøring. Nåla er dessuten festet til kjerreramma med en liten kjetting. Mange stuttkjerrer hadde handtak som ble brukt under tipping. Dette mangler her. Kassa på kjerra er forsterket med jernband på øverkanten og med smijernsbeslag i hjørnene. Bakfjøla og den fremre karmen buer oppover mot kjerras midtakse. Bakfjøla har hesteskoformete smijernsbeslag og er låst til sidekarmen ved hjelp av en jerntein som passer inn i et beslag på venstre sidekarm. Jernbeslagene under bakfjøla, på draget i forkant av kassa og hjulfelgene har rustangrep. Ellers er gjenstanden i god stand. Det er usikkert hvor kjerra er produsert. Moelven Brug og Jømna Bruk produserte slike arbeidskjerrer. Det gjorde også to lokale smeder ved navn Berg og Langholen

Anno Norsk skogmuseum

View timeline 5 results

21 results in Anno Norsk skogmuseum:

21 results in Anno – Museene i Hedmark:

Share to